Skulle ha gjort...

I dag skulle jeg ha gjort mye, men det har jeg ikke. Klær skulle ha blitt vasket. Klær skulle ha blitt hengt opp. Klær skulle ha blitt pakket ned i kofferten (som faktisk er tatt fram. Som pappa tok fram...). Brev skulle ha blitt ordnet så det er klart til å bli sendt. Rom skulle ha blitt ryddet - igjen (utrolig hvor selvrotende et rom er, det må jo ryddes hver dag...). Pus skulle ha blitt koset med. Kropp skulle ha blitt dusjet. Jeg skulle rett og slett ha gjort mye mer enn det jeg har gjort. Jeg har fortsatt tid til å gjøre ting som skulle ha blitt gjort, men ikke like mye av den. Da særlig når det kommer til klesområdet.
  Men i stedet, i steden for å gjøre alt det jeg burde ha gjort, har jeg gjort noe enda koseligere. Jeg var på sushirestaurant i Halden(!) sammen med super-kompis-klassekamerat-Tomas og hans bedre halvdel Hanna-Karina, eller HK, som jeg liker å kalle ho. Og gjett hva jeg spiste for første gang! Litt vanskelig å gjette, kanskje? Joda, det var selvfølgelig sushi, om noen var i tvil.
  Det å spise sushi, det var euhm, annerledes... Kanskje litt spennende. Ikke akkurat helt koselig i seg selv. Men med godt selskap ble det bra!
  Sushien, hva jeg syns om den? Som sagt annerledes. Det var den konsistensen jeg ikke helt ble trygg på. Rå laks var godt. Det har jeg jo spist før. Rå tunfisk var helt greit. De andre fiskene også. Men, så kom jeg til den store runde biten som visstnok var av no' skalldyr av no' slag. Det ble litt for mye konsistens for meg. Annerledes konsistens Skikkelig merkelig følelse. Litt ubeskrivelig. Med sand i. Og da ble all den andre fisken smitta av den merkelige følelsen. Laksen ble smitta. Jeg som liker rå laks. Rart. Og tangen satt seg fast i tenna mine og ville kvele meg. Veldig annerledes mat.
  Om jeg vil prøve det igjen? Ja, det må jeg jo. Denne gangen klarte jeg ikke å spise alt. (Årsaken er delt mellom mengde mat og uvant konsistens.) Jeg bestemte meg for å ta sushipause til neste gang jeg spiser sushi og ga bort resten maten "min" til super-kompis-klassekamerat-Tomas og hans bedre halvdel Hanna-Karina.
  Jeg har hørt at man må smake noe 10 ganger før man kan avgjøre om man liker det eller ikke. Dette gjelder i alle fall barn. Jeg har bestemt meg for at det gjelder litt meg også.
  Kvelden ble avrundet med en bedre is fra McDonald's. Sundae-is med sjokolade- og karamellsaus. NAM!

Noen som er interesserte i hvordan det gikk med hjørnesolbrentheten min fra lørdag? Joda, den ble bra den. Etter et godt påfyll på resten av kroppen min søndag, fikk jeg jevnet ut rødfargen slik at kroppen min stod i stil med seg selv! Og nok en sommerfugl ble til! Jeg syns de heklede sommerfuglene er så fine. Så fine og så koselige å lage at man helt glemmer bort tid og sted og blir sittende altfor lenge i sola. Det kan være litt ubehagelig. Men sommerfuglene er kjempesøte!

Nå har jeg allerede fått huket av én ting. Kose pus. Vakra mi snek seg opp til meg og ligger her og koser seg og maler ved siden av meg. Men nå får jeg vel begynne på alt det andre jeg også skulle ha gjort slik at de blir gjort...

Deilige sommerdager

Sandra elsker sommeren. Den er så fin. Om man ser bort fra de lyse nettene. Jeg liker nemlig best at nettene er mørke. Men jeg eeeelsker sola som smiler til meg, plantene som vokser og latter fra barn som leker ute. Det er som om menneskene våkner opp etter en lang dvale når sommeren kommer. Da kommer de endelig ut av hiene sine igjen. Og innimellom all solskinn er det koselig at det regner. At det regner tunge dråper på taket. Regn som lager en deilig beroligende rytme. Da er det som om været lager musikk for meg. Men i dag har det ikke vært en sånn en dag, en dag med regn altså. I dag har det vært strålende solskinn, og det fikk jeg utnytta. Planen var å sitte i det deilige været og lese bok, en ikke-pensum-bok. En roman, faktisk. Og det fikk jeg også gjort. Ikke hele da, jeg kan jo fortsette på den senere. Jeg brukte også tiden på å vaske litt klær og kose meg sammen med pappa og luke litt i bedet. Det er faktisk koselig å luke i bedet. I alle fall når jeg gjør det sammen med pappa. Da er det ille koselig. Perfeksjonist som jeg er, ble jeg stående leeeenge på et sted (for å få det heeelt perfekt akkurat der), i en stilling. Rettere sagt sittende. På huk. I bikini. I den hvite kroppen min. I en goood stund. Ikke akkurat den smarteste ideen. Så nå er jeg hjørnesolbrent. Det vil si bak på venstre skulder, litt bakerst på venstre kjake og bittelitt på låret der sola såvidt fikk slippe fram. Lekkert? Ikke akkurat så veldig! Men det gjør ikke noe. Jeg kosa meg jo!

Senere var planen å møte noen venner på stranda kl. 16 for å grille litt (og kanskje ta et bad), men da begynte det å komme skyer. Planene ble da endra til å ta grillinga utafor leiligheten til Cathrine og Thomas (og vakreste lille Annie). Så kunne vi gå inn om det ble for kjølig. Jeg syns at det alltid er så koselig å grille, og det var det selvfølgelig i dag også. Linda og Richard kom også. Så da ble det enda koseligere. The more the merrier. Sånn er det med koselige mennesker. Og det beste var at jeg vant da vi spilte krokket, eller croquet om du heller ville kalle det det! Trodde det ble skrevet crockert eller crocket jeg, helt til jeg googla det nå... Da har jeg lært noe nytt i dag også. Men tilbake til saken: Jeg vant! Fantastisk! Tror jeg aldri at jeg har gjort før! Vunnet i krokket altså. Noen av de andre var jo mye bedre enn meg, så jeg tror at jeg vant fordi jeg var forsiktig. Yey! Noen ganger så lønner det seg å følge føre-var-prinsippet! Jeg elsker å følge det prinsippet. Da slipper man så mange problemer innen de kommer. Så må vel si at dagens uttrykk er: Bedre føre var enn etter snar!


PS. Var en død fugl som hadde dødd etter å ha krasja på no. Noen som vet hva det er? Er det en typ hakkespett, kanskje?

Død fugl...

Elkraftingeniør Lindau til tjeneste!

Livet er fantastisk! Ferie er fantastisk! Koooser meg som elkraftingeniør Lindau. (Selv om de på jobben dro meg fort godt ned på jorda igjen. Der er jeg ikke akkurat mest kjent som elkraftingeniør Lindau. Mer kjent som Sandra-sommervikar, kan du si. Men det gjør meg ikke noe. Jeg digger alliterasjoner!).
Vent litt her. Jeg jobber. Det betyr jo at jeg ikke har ferie ennå. Men å ikke gå på skole føles som ferie! Og så er det ille morro på jobb! Kabler er helt rått! Minst! Særlig sånne digre som er på jobben min!!


Tenkte bare å vise noen bilder fra da vi hadde EXPO. (Det er den avsluttende delen av hovedprosjektet; hver gruppe har sin stand og så måtte man ha framføring for lærerne. Sånn gjør ingeniørstudentene på Høgskolen i Østfold det):

Den utrolig fancye standen vår! :)

Elkraftingeniør Lindau til tjeneste!

What are Words ❤

Noen ganger betyr sangen mer når du vet hva de handler om, og "What are words" med Chris Medina er akkurat en slik sang.

Jeg har hørt den flere ganger på radioen og koset meg mens jeg har hørt den. Fortalt meg selv at jeg må huske på hva den sangen heter, så jeg kan huske å søke den opp på youtube når jeg kommer hjem. Men jeg har alltid glemt det...

I dag leste jeg denne artikkelen på VG. Balladen er skrevet for Medina, etter setningen han sa til Idol-juryen i USA: "Hvilken mann er jeg hvis jeg forlater henne når hun trenger meg mest?" I 2009 ble forloveden hans hardt skadet i en bilulykke og endte opp med omfattende hjerneskader. Sangen er om henne.

I musikkvideoen ser man video av ham og kjæresten fra før og etter ulykken.



Etter at jeg leste historien på VG-nett blir jeg like rørt hver gang jeg hører sangen. Kjærlighet.

(Jadda! Skikkelig gråtesang, i alle fall for oss litt mer følsomme mennesker!)

Fairytale Cupcakes

Etter at jeg skrev forrige innlegg, fikk jeg skikkelig lyst på no søtsaker, på muffins, på cupcakes. Cupcakes! NAM!

Jeg har, som jeg har fortalt om tidligere (her , der og helt borti der), vært i Trondheim på besøk hos Martin. Den dagen jeg skulle hjem, på selveste 30-årsdagen hans, dro vi innom et cupcakebakeri/ -kafé som heter Fairytale Cupcakes. Det var herlig.

Etter en stressende morgen, som innebar å stå opp etter for lite søvn, stresse til bussen (i regnet) med en sekk på ryggen på 13 kg og en pose i hånda på 2 kg (heldigvis tok Martin kofferten min), stresse videre til Gløshaugen, for så å gå helt fra Gløshaugen inn til sentrum (i regnet og fortsatt med den tung ryggsekk og pose), gikk vi til denne fantastiske kafeen. Det var som et eventyr! Estetisk vakkert med fantastiske detaljer og behagelig musikk. Der var det kjempedeilig å komme inn for en med altfor mye stress i kroppen, og ikke minst bort fra trønderregnet.

Legg merke til detaljene på fuglehuset.
De er tapetserte med samme tapet
som du ser på bildet til venstre.

Der inne var det noen fantastiske cupcakes som vi kunne velge mellom. Det ble bringebærcupcake til Martin og blåbærcupcake til meg. Det var den beste (og eneste) cupcaken jeg noensinne har smakt! Jeg tar meg stadig i å drømme meg tilbake til dette fantastiske stedet!

30-åringen! Verdens beste bror!

Mmm...

Ille fornøyd med første bit! Ja, da får man et slikt et fårete smil. :P

Etter å ha sett de på Norge rundt, så får jeg lyst til å dra tilbake til trønderbartbyen bare på grunn av cupcaken...

Har lyst på sånn kafé i Fredrikstad! Finnes det?

ëe

Norge, fedme og kunnskap om usunn mat...

Jeg må jo si at når jeg leser artikler som denne blir jeg litt skremt. Litt skremt over utviklingen i Norge. Jeg, som er så heldig å ikke være overvektig selv, tenker lett at "kan ikke folk bare passe på hva de spiser, kanskje trene litt mer". Nå kan jeg ikke skryte særlig av aktivitetsnivået mitt, men nå er jeg i alle fall normalvektig. Men, når jeg tenker meg om, vet jeg at grunnen til at jeg ikke er overvektig rett og slett er på grunn av kunnskap. Kunnskap om hvor mye kalorier maten inneholder. Dette har jeg hatt siden jeg var veldig ung. 

Helt siden jeg var liten har jeg hatt god apetitt på god og usunn mat (jeg klarte for eksempel aldri å spare godteriet mitt til dagen etter...), men jeg visste ganske tidlig hva det gjorde med kroppen. Flere av mødrene til de andre barna snakka åpenlyst om hvordan de selv ikke skulle spise mer til middag, at de måtte tenke på vekta. Noen av mødrene fortalte til og med ungene sine ganske tydelig at de ikke burde spise mer. Det syns jeg da var ganske "sykt" å tenke på (men hva skal man gjøre når man ser at sitt eget barn er på vei til å bli overvektig?). 

Huff, nå surrer jeg meg helt bort fra mål og mening, hva var det jeg ville fram til igjen? Jo, at jeg visste sammenhengen mellom usunn mat og fett på kroppen ganske tidlig. Jeg har alltid vært glad i slik mat, men jeg har alltid prøvd å begrense meg (til en viss grad) og til å ta til meg kunnskap. 

Jeg husker da jeg gikk på ungdomsskolen og hørte at den type muffinsen man kan kjøpe på bensinstasjoner og kiosker inneholdt ca 500 kcal. Jeg som er så glad i søtt. Hadde jeg ikke hatt hemninger kunne jeg spist mange slike i løpet av en dag - hver eneste dag (om jeg ikke visste hva det gjorde mot kroppen og om jeg hadde hatt nok penger). Etter at jeg fant ut hvor mange kalorier det var i den skjedde det flere ganger at jeg nesten kjøpte meg en muffins, men innen jeg kom til kassa angret jeg og gikk tilbake med den (mens andre ganger endte det selvfølgelig med å kjøpe og spise den, hehe!). 500 kcal er jo nesten like mye som en jente som meg hadde behov for fra en middag!

Namme-muffinser! Nesten 500 kcal i en...

Her om dagen fant jeg to pakker med tykkleftse i skapet som pappa hadde kjøpt til meg. NAM, som jeg gledet meg til å spise dem. Trøstespise litt mens man leser til eksamen er jommen ikke galt! Ikke begge pakkene på en gang, selvfølgelig! Bare en om dagen. Men, som en dårlig vane jeg har (dårlig vane - fordi det kan gjøre at jeg får dårlig samvittighet av å spise det), så titta jeg bak på pakka. Jeg fikk sjokk! 405 kcal i 100 gram. En pakke med to smørte tykklefser i veier 240 gram. Det vil si at det nesten var 1000 kcal i pakka. Jeg ble litt pert og innså at det smarteste var å spise den ene lefsa (halve pakka) den dagen og resten dagen etter. (Selvfølgelig, etter jeg hadde spist den ene lefsa, gleda jeg meg allerede til neste dag...) Jeg må jo være streng mot meg selv, om ikke kunne det ha endt med at jeg ikke bare spiste hele pakka på samme dag, men begge pakkene (og endt opp med å ha ingenting til senere ;) ), og det hadde ikke vært smart. To pakker med lefser betyr 25% kalorier mer enn mitt dagsbehov, og det er mye det! (Jadda, for Sandra fant en kalkulator som regnet ut at med mitt aktivitetsnivå og min vekt er mitt kaloribehov på 1600 kcal, og ikke 2000, som det ofte står at kvinner generelt trenger... Men det var ikke overraskende, for det er omtrentlig så mye jeg spiser også, uten å tenke over det.)

Tykklefse fra Lierne. Ca 1000 kcal i en pakke...

Nå må dere ikke tro at jeg går rundt og teller kalorier i alt jeg spiser, det gjør jeg så absolutt ikke. Men jeg må si at jeg er veldig glad for den kunnskapen jeg har om mat, ellers er jeg ganske sikker på at jeg hadde gått rundt og trilla. Det er så utrolig mye godt der ute som frister, og heldigvis for meg så styrer det logiske i meg ofte over mine lyster. Men, det er viktig å kunne skeie ut en gang i blant. Ikke være for streng. Kjøpe seg en 10-pakk med boller og spise alle i løpet i dagen. Spise en hel sjokoladeplate eller en hel pakke med kjeks alene. Men ikke hver dag. (Visste du at 100 g mariekjeks inneholder ca 440 kcal?)

Hva var meninga med dette innlegget igjen? Nei, det husker jeg ikke. Men i alle fall så tror jeg at færre hadde blitt ekstremt overvektige om de virkelig var interesserte i å vite hva de spiser. Og om folk trena mer. (Men man skal ikke dra alle under en kam, det er jo selvfølgelig er flere som sliter pga dårlige gener og må passe på mye mer enn det jeg må.)

Hmm, lurer på om jeg kanskje skal begynne å trene. Jeg har hørt det er sunt.

Bamsedrikken

Er det andre enn meg som husker denne bamsedrikken fra barndommen? 


Leste i denne artikkelen at den kommer tilbake nå.

Fine bamseflaska!

Har lyst på nå, syns flaska er så fiiiiiiin!! :D